I har vunnet mange priser, tjent

I denne teksten skal jeg snakke litt om hvem Lene Marlin er og litt om hvordan livet hennes har vært. Jeg skal forklare årsakene bak hennes selvmordstanker og generelt litt om slike tanker. Til slutt skal jeg fortelle hva jeg mener bør gjøres dersom man får selvmordstanker.

Lene Marlin er en kjent sanger og låtskriver. Hun ble oppdaget da hun var fjorten år og siden da har hun blitt kjent over hele verden. “Hun har vunnet mange priser, tjent penger og toppet lister …” For oss kan det virke som om hun har “opplevd de fleste ungdommers store drøm…,” men egentlig har hun følt seg veldig ensom og “den ensomheten var helt jævlig” sier hun. I september 2014, publiserte aftenposten en kronikk hvor Lene Marlin forklarte ærlig om den vanskelige perioden i sitt liv, der hun hadde bestemt seg for å gjøre slutt på alt. I denne kronikken skrev artisten om ting hun aldri trodde hun skulle nevne offentlig.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Hun skrev om tomheten og presset hun følte og om selvmordstankene hun hadde hatt. I kronikken sier Lene “Jeg lever med det hver dag og kommer til å bære det med meg for resten av livet. Så da kan jeg like godt si det høyt: At jeg prøvde å ta mitt eget liv..

.” Selvmordstanker oppstår generelt på grunn av depresjon, angst og følelsesmessige kriser slik som skuffelser i hverdagen, tap av nære personer eller andre alvorlige problemer. I Lenes tilfelle hadde hun dårlig selvtillit. “Jeg følte at jeg ikke passet inn. Jeg følte meg rar og annerledes.” Dette sitatet understreker poenget mitt om selvtilliten hennes.

I tillegg til selvtillitsproblemer hadde Lene angst også. Angst er en følelse av frykt eller sterkt ubehag. Angst kan være et tegn på at man har levd med for mye stress og belastninger over lang tid, noe som Lene har gjort. “Jeg var et sted i tyveårene der jeg lå på et iskaldt kjøkkengulv, oppløst i tårer og svak i kroppen. Vet ikke hvor mange timer det gikk..

.” “Jeg skrev avskjedsbrev, overraskende kald og rolig. Jeg ville virkelig dø den natten.” I disse to sitatene kommer det tydelig frem at Lene hadde angst og var i depresjon som førte til at hun skrev avskjedsbrev. Lene marlin hadde aldri lyst til å dø.

Hun ville bare at lidelsen hennes skulle ende. Grunnen til at Lene Marlin hadde selvmordstanker var fordi hun “ikke fikset det konstante presset” lenger. Hun følte seg veldig ensom og tom og hun ville ikke fortsette føle slik. Det var da Lene bestemte seg for å gjøre seg selv lykkelig. “Det innebar å ta valg som virket helt fjernt for folk rundt seg.

” I kronikken skrev Lene Marlin at alt ble bedre til slutt. Hun sier at hun var usikker på hvordan hun skulle leve livet sitt, men heldigvis fant hun ut tidlig hvordan hun ikke skulle leve livet sitt. Dette er noe hun er veldig takknemlig for, sier Lene Marlin. Men av og til får Lene noen tilbakeblikk fra tidligere hendelser. Når hun har disse tilbakeblikkene føler hun seg fanget og får panikk og pustevansker. Disse tilbakeblikkene gjør at Lene Marlin husker det hun prøver å glemme.

Lene Marlin fant ut at “man ikke kan endre på fortiden. Men man kan endre på hvordan man velger å leve med den.”